WMV

Windows Media var Microsofts fullstendige svar på digital video: egne kodeker, egen container, egen strømmeserver og egen rettighetsstyring, alt designet for å fungere sammen på Windows. På Windows fungerte det godt. Overalt ellers var det noen andres problem.

WMV9 ble til slutt sendt inn til standardisering og ble VC-1, som er hvorfor noen dekodere håndterer sene WMV-filer og ikke tidlige — de implementerer standarden, ikke Microsoft-originalen. Det er også hvorfor VC-1 dukker opp på Blu-ray-plater, lenge etter at WMV som filformat falmet.

Det som er igjen er et spredt arkiv: video fra Windows-PC-er fra 2000-tallet, gammelt videokameraopptak, bedriftsopplæringsmateriale, og en stor mengde skjermopptatt forelesningsinnhold fra universiteter.

Flip4Mac eksisterte fordi Microsoft betalte for det — en QuickTime-komponent som lærte en Mac å lese Windows Media. Da Microsoft sluttet å finansiere det arrangementet, og da QuickTime 7s komponentarkitektur ble pensjonert fra macOS, forsvant broen med den. Ingenting erstattet den, fordi nettet på det tidspunktet hadde slått seg til ro med H.264 og det var ingen kommersiell grunn til det.

Så på en nåværende Mac har en WMV-fil ingen systemnivå-vei i det hele tatt. Det som fortsatt åpner en er programvare som bærer sine egne dekodere — VLC, ffmpeg, og spillere bygget på de samme bibliotekene, FoxDL blant dem.

Det ene tilfellet ingenting løser er DRM. Windows Media DRM krevde en lisensserver, og de serverne er lenge slått av. En beskyttet WMA eller WMV fra en gammel musikk- eller videobutikk er ikke gjenopprettbar av noe verktøy, og dette er verdt å vite før du bruker en kveld på å prøve.